Hallo!

Ola! Brasil er flott! Ha det bra!

 Rune: Kan du hente posten av og til? Takk.

Strange times. Indeed.

Jeg liker ikke folk som skryter av at de har oppdatert bloggen sin etter en stund uten innlegg. Likevel synes jeg det skal markeres når jeg gjør det selv. Det har tatt en stund, men nå er altså øyeblikket alle har ventet på her; Lars har oppdatert bloggen sin! Baby! 

På tirsdag la jeg meg i 1 tiden, og våknet, lys våken, halv syv påfølgende morgen. Det var rart, men deilig. Jeg hadde min beste morgen noensinne, og er ennå lykkelig bare jeg tenker på det.

I natt la jeg meg i halv fem tiden, og våknet, lys våken, halv syv. Det var veldig rart. Da jeg var lykkelig på onsdag, har jeg nå en følelse av at dette kommer til å få alvorlige konsekvenser for resten av dagen. Vi får håpe jeg sovner mens jeg skriver dette innlegget; det er strengt talt på tide med en middagshvil.

Nå sitter jeg og priser meg lykkelig over at følgende band har eksistert:

• Midnight Choir (Jeg har elsket dere av hele mitt hjerte siden første gang jeg hørte Long Hard Ride, og kommer aldri til å slutte med det)
• Big Country (Åh baby - jeg kommer aldri til å gå lei den ene DVD’en jeg har av disse herlige skottene - julegavetips: Big Country - Live Without the Aid of a Safety Net)
• Johnny Cash (Det er ikke så mye som trenger å bli sagt om denne karen)
• Pink Floyd (Heller ikke denne gjengen, egentlig)

Mitt liv har tatt en seriøs vending denne helgen. Som Bilbo Baggins sier det hver jul: “I need a holiday, a very long holiday - and I don’t expect I shall return. In fact - I mean not to!”

Jeg (eller Bilbo) prater naturlig nok om mitt liv som student ved Fjernsyns- og multimedieproduksjons linjen på UIS. Nå er det nok. Neste steg for meg blir å reise til Brasil, og bli værende så lenge pengene strekker til. Det kan fort bli OK. Etter det er det tilbake til mitt normale liv som student og slave av rutinen. Herlig! Det ser jeg frem til. Mmm.

Det er to ting som irriterer meg i morgentimene her jeg fortsatt sitter;

• Sal 1 på Stavanger kino, som lot meg sitte gjennom halve National Treasure 2 med kun stereolyd. For en håpløs ting å gjøre mot meg.
• Jeg er ikke trett. Det er veldig slitsomt, for jeg burde vært trett nå. Det er greit for de få av dere som bare leser bloggen min (all ære til dere), men tenk på meg, som må skrive den. Det er slitsomt det. Likevel er jeg altså ikke trett. Sykt.

Vil ønske samtlige en herlig dag! La oss håpe på solskinn og fuglekvitter. Jeg liker fugler.

Bilradiospesialisten

Etter en serie forelesninger om bruk av After Effects på skolen, fikk vi i oppdrag å lage en reklame for Stavangerselskapet “Bilradiospesialisten”. Oppdraget var regissert av TV Vest (som stilte med foredragsholder), og sammen med Rune Bratthammer og Daniel Bjur har jeg nå en herlig liten godbit å vise alle mine trofaste lesere; resultatet av oppgaven! Trykk på linken nedenfor for å komme til filmen på youtube. Merk at det i begynnelsen er 10 sekunder med testplakat som jeg ikke orket å klippe vekk. Etter disse ti sekundene kommer 20 sekunder med ren nytelse!

 

 Det er, som noen kanskje legger merke til, ikke noe spesiell handling i filmen, ei er den særlig velspilt. Men, klype for en film!

 Rolleliste:

• Ekkel biltyv 1 - Lars Østhus
• Ekkel biltyv 2 - Rune Bratthammer
• Stakkars bileier - Daniel Bjur
• Ekkel hjultyv - Lars Østhus

Er det ønskelig, forklarer jeg gjerne hva som foregår i reklamen, da både jeg, Bratthammer og Bjur innser den ikke er særlig enkel å forstå!

Norges Herligste

Jeg vet veldig godt hvordan en hånlig latter høres ut. Jeg mener selv jeg har en utrolig god forståelse for hva som er morsomt eller ikke (skyldes nok min ekstremt gode humor). Jeg vet veldig godt forskjellen på å le sammen med noen og det å le av noen.

Klokken er halv ett en lørdagsnatt, og jeg sitter og ser reprisen av Norges Herligste på TVNorge. Personlig mener jeg kanskje dette er det mest ondskapsfulle jeg noen gang har sett på TV i hele mitt liv. Jeg har ikke sett mer enn dette ene programmet jeg ser på nå, men legger merke til at det programmet går ut på, er at Ylvis-brødrene reiser rundt i Norge for å le av mest mulig mennesker i løpet den snaue timen programmet varer. Rett meg om jeg tar feil, men jeg har vanskelig for å tro at Vegard og Bård Ylvisåker ler sammen med Kiwi-Bob når han forteller vitser av samme kvalitet som min egen blogg-side, eller når de bryter ut i heftig latter av det avskyelige rotet på loftet hans.

Jeg skal ikke lyve; jeg har ledd både titt og ofte den siste timen, men det er utelukkende fordi programskaperne har lykkes så til de grader med å latterliggjøre de personene som stiller opp i dette programmet. De som mener “De syv dødssyndene” er et slag i det norske TVs penis, kan ta seg en bolle.

Hvordan ødelegge en god uke?

• Finn en god uke å ødelegge.
• Pass på ikke å ha vært i fysisk aktivitet det siste halvannet året.
• Innse at trening er på sin plass.
• Velg en dag med vindstyrke 20 m/s og duskregn.
• Kle deg som om det var en herlig vårdag.
• Bli med på fotballtrening.

Følger du disse punktene nøyaktig, er du garantert suksess om målet med eksperimentet er å ødelegge uken, men du er ikke særlig smart. Konsekvensene av slik tortur er mange; 

• Krampe i begge lår på en gang.
• Usedvanlig kraftig hoste.
• En herlig følelse av en murstein hengende rundt hode og hals.
• Kraftige smerter i rygg.
• Gangsperrsmerte du aldri tidligere har kjent.
• Hvilket igjen gjør deg livredd for å reise deg opp av stolen. Trapper er uaktuelt resten av uken.

Spark meg hardt i skrittet med vernesko neste gang jeg får for meg at trening gjør meg godt.

Over til mer spennende saker, her er en video fra rapsensasjonen Will.I.Am som gir oss låten “I got it from my mama”;

Her har vi altså låten vi alle har ventet på; Hvor fikk alle de useriøst vakre pikene i alle verdens musikkvideoer kroppen sin fra? Will.I.Am har gått dypt inn i sakens kjerne og gir oss svaret. Ren kunst.

Mine første HDR bilder!

Begynner denne bloggen med å legge ut noen bilder, som for alle (inkludert meg selv) ikke er særlig spennende.

     

Som sagt, ikke særlig spennende, men litt kult er det nå likevel, hør bare her: Alle deler av hvert enkelt bildet er riktig eksponert. Høres kanskje ikke veldig stilig ut, men hvilken prestasjon likevel! Hvert bilde er tatt tre ganger, fra samme posisjon, vha “Bracketing” funksjonen på kameraet (til Helene). Bruker man denne funksjonen vil kameraet altså ta det samme bildet hele tre ganger; et bilde med som tas med auto-funksjonen på kameraet, og to bilder som tas med henholdsvis blender + 1 og - 1 i forhold til dette bildet (varierer etter innstillingene du har på kameraet ditt - min teori er at det kanskje blir enda kulere om jeg har større forskjell i bildene, f.eks + / - 2).

Om jeg tar utgangspunkt i det midterste bildet, vil jeg da få et bilde hvor høylysene (IKEA-lampen) er utbrent, men hvor min røde bukse er riktig eksponert, et bilde hvor lampen er riktig eksponert, men hvor buksen min er totalt undereksponert, og et bilde midt i mellom disse to slik kameraet ville tatt det.

Neste steg i det som etterhvert har utviklet seg til å bli en oppskrift i hvordan få perfekt eksponerte bilder, tar oss til den vidunderlige verden av etterarbeid. Ved hjelp av HDR programvare, setter dataen min disse bildene, som hver for seg ikke utgjør noen verdi, til et enkelt bilde, perfekt sammensatt med det beste fra tre verdener! Utrolig flott!

Det finnes visstnok HDR programvare i Photoshop CS3, men som du ser av mine bilder, har jeg brukt et program som heter Photomatix, og de tre bildene var lagt inn i programmet, merget sammen og fargekorrigert på under 1 minutt. Usannsynlig enkelt. En lisens til programmet kan kjøpes for 99 dollar. Selv har jeg brukt prøveversjonen, som visstnok skal fungere like bra som den kjøpte versjonen, eneste forskjellen er de tre logoene til Photomatix i hvert bilde, som for noen, men langt fra alle, kan virke noe forstyrrende!

 Over til noe helt annet, tre ting som irriterer meg kraftig for tiden;

• Hits for Kids 18 (klippet av musikkvideoen til Erik og Kriss, for å være nøyaktig)
• Filmspalten i Hugin (føyer seg inn i rekken av ting som var bedre før)
• Det virker som om Viasat 4 hopper veldig frem og tilbake i sesongene av Seinfeld av og til (Den ene dagen er Susan død, den neste er det tilbake til første gang George traff henne. Forvirrende.)