Strange times. Indeed.

Jeg liker ikke folk som skryter av at de har oppdatert bloggen sin etter en stund uten innlegg. Likevel synes jeg det skal markeres når jeg gjør det selv. Det har tatt en stund, men nå er altså øyeblikket alle har ventet på her; Lars har oppdatert bloggen sin! Baby! 

På tirsdag la jeg meg i 1 tiden, og våknet, lys våken, halv syv påfølgende morgen. Det var rart, men deilig. Jeg hadde min beste morgen noensinne, og er ennå lykkelig bare jeg tenker på det.

I natt la jeg meg i halv fem tiden, og våknet, lys våken, halv syv. Det var veldig rart. Da jeg var lykkelig på onsdag, har jeg nå en følelse av at dette kommer til å få alvorlige konsekvenser for resten av dagen. Vi får håpe jeg sovner mens jeg skriver dette innlegget; det er strengt talt på tide med en middagshvil.

Nå sitter jeg og priser meg lykkelig over at følgende band har eksistert:

• Midnight Choir (Jeg har elsket dere av hele mitt hjerte siden første gang jeg hørte Long Hard Ride, og kommer aldri til å slutte med det)
• Big Country (Åh baby - jeg kommer aldri til å gå lei den ene DVD’en jeg har av disse herlige skottene - julegavetips: Big Country - Live Without the Aid of a Safety Net)
• Johnny Cash (Det er ikke så mye som trenger å bli sagt om denne karen)
• Pink Floyd (Heller ikke denne gjengen, egentlig)

Mitt liv har tatt en seriøs vending denne helgen. Som Bilbo Baggins sier det hver jul: “I need a holiday, a very long holiday - and I don’t expect I shall return. In fact - I mean not to!”

Jeg (eller Bilbo) prater naturlig nok om mitt liv som student ved Fjernsyns- og multimedieproduksjons linjen på UIS. Nå er det nok. Neste steg for meg blir å reise til Brasil, og bli værende så lenge pengene strekker til. Det kan fort bli OK. Etter det er det tilbake til mitt normale liv som student og slave av rutinen. Herlig! Det ser jeg frem til. Mmm.

Det er to ting som irriterer meg i morgentimene her jeg fortsatt sitter;

• Sal 1 på Stavanger kino, som lot meg sitte gjennom halve National Treasure 2 med kun stereolyd. For en håpløs ting å gjøre mot meg.
• Jeg er ikke trett. Det er veldig slitsomt, for jeg burde vært trett nå. Det er greit for de få av dere som bare leser bloggen min (all ære til dere), men tenk på meg, som må skrive den. Det er slitsomt det. Likevel er jeg altså ikke trett. Sykt.

Vil ønske samtlige en herlig dag! La oss håpe på solskinn og fuglekvitter. Jeg liker fugler.